* Hva er dere plan? Å flytte sammen krever mange økonomiske beslutninger, som det kan være vennlig å få hjelp til
* Bruk samme bank. Dere trenger ikke å ha felles økonomi og felles kontoer for å spare penger
* Legg et budsjett - og få svar på hvor mange penger Dere har til månedlig forbruk. I Nettbank kan Dere legge budsjett for to.
* Sparr opp til bolig med en boligsparing
* Når I låner penger, oppretter en sparing og kjøper store ting: Sørg for at begge navn står på papirene
* Dere skal sikkert bare bruke halvdelen av dere forsikringer - og har bruk for helt nybegynnere
* Er Dere ikke giftet? Så snakk med en advokat om sameie, samlivskontrakt, testamente og andre muligheter for å sikre hverandre økonomisk

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Desember er tiden for låneomlegginger. Særlig for dem, som har rentetilpasningslån. Men det kan være vanskelig å finne den riktige låneløsningen, når man hører den ene eksperten gir ett bud på framtiden, mens den annen eksperten spår om en helt annen. Begge eksperter er for øvrig ansatt av banker  som deretter tilbyr forbrukerne nye lånetyper, som artigt nok matcher ekspertene spådommer.

“Det er tillokkende for mange at tro at man kan forutsi gunstige aksjer eller regne ut hvordan renten vil bevege seg. Eller man håper å kunne finne de profesjonelle, som gir de helt riktige rådene. Imidlertid viser det seg som alltid, ganske vanskelig å spå om framtiden. Rådet herfra skal da derfor også lyde: la være”, sier Carsten Holdum, økonom i forbrukerrådet.

Han mener at man i stedet bør velge de produktene som nettopp passer godt til en egen økonomiske forholdet. Altså dem, som passer til formue, risikovillighet og framtidige planer. Når man har valgt et lån ut fra sin egen situasjonen, så kan man forvente å beholde det i lang tid. Det er f.eks. ingen grunn til å tro at forbrukere kan oppnå gevinster som veier opp kostnadene ved aktiv “gjeldspleie”.

1. Risikosvillighet
Her skal man gjøre opp med seg selv om man er typen, som elsker å spille poker, eller om man foretrekker livrem og seler. Hvis man ikke går av veien for å sette den månedlige boligsutgiften på høykant i håpet om å slippe billigt, så er lån med fleksibel rente saken. Her har mange mennesker spart en hel del penger i løpet av de siste årene med lav rente. Men - som det ofte går - så er fordelen nå vekk for de fleste. Dem, som valgte å ta opp fast forrentet lån, da de var billigst, slipper nå med 5 prosent mens rentetilpasningsslån må leve med 5 prosent og risikoen for at renten stiger enda mer.

2. Tidshorisont
Hvor lenge skal man bo i leiligheten eller huset? Hvis familien regner med å bli boende til ungene er fløyet fra redet om 10-15 år, er de faste forrentede lån en absolutt fordel. Så slipper man også å holde pusten mens det ventes på neste års boligsutgift, og julen kan feires i sikker visshet om at “husleien” blir hvor den er.

Men hvis den toromsleiligheten man like har investert i sammen med kjæresten, bare er beregnet til å bo i mens det studeres ferdig eller inntil det første barnet er på vei, er variabel rente kanskje en riktig god ide. For denne lånestypen er litt billigere, og risikoen for at renten kan nå å stige mer i de få årene, man bor i leiligheten er mindre. Derfor vil fordelene med stor sannsynlighet verre større enn ulempene.

3. Formue og lønn
Hvis det er luft i økonomien, eller hvis det står en vennlig mindre formue på kontoen, kan variabel rente være bra. For hvis det går galt og renten stiger mer, trenger familien ikke leve på vann og brød eller gå fra hus og hjem - som er reserver å tære på.

En hel del eiere av fast eiendom har likevel valgt variable lån, ut fra devisen om at den ekstra friheten skulle brukes til ekstra sparing eller raskere nedbetaling av gjelden. Det er en god ide. Slik blir det bare altfor sjeldent. Hustannas forbruk har det med å matche den disponible inntekten rett godt. Med andre ord: Etter et stykke tid lokker den litt større bilen, er mindre sommerhus eller 42 tommer flatskjerm til stuen. Vekk er friheten i økonomien. Når renten så stiger, gjør det vondt. Hvis man velger denne løsningen, krever det altså disiplin og overblikk.

“En omlegging koster dyrt. Derfor skal du være sikker på at den gevinsten du kan få hjem nå også er realistisk. Så når bankene lokker med gyldne løfter, så er det godt å minne på, at sjansen for at forbrukerne vinner på en omlegging alltid er betydelig mindre enn sjansen for at bankene og realkredittinstituttene lager en god forretning. For de gjør det hver gang, sier Carsten Holsum.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Forbrukerrådet har avgitt høringsuttalelser til “Kunnjøring om Informasjon til forbrukerne om priser på låne og kredittilbud og valutakurser”.
Rådd finner det viktig at alle lånleverandører er underlagt skiltningregler, så forbrukerne møter ÅOP-begrepet uansett hvor de låner penge. Det er etter Rådets oppfatning den eneste måten, forbrukerne kan sammenligne prisene på.
Som tingene er nå, kan det være vanskelig for forbrukerne å sammenligne prisene, foreksempel bankenes billån i forhold til bilforhandlernes finansieringsmuligheter, fordi lånekostnadene ikke er beregnet likt hos de to lånleverandørene.

Høringsuttalelser til forbrukerstyrelsen
21.07.2006
Kommentar til Skiltningsbekjentgørelse
forbrukerrådet har mottatt utkast til “Kunnjøring om Informasjon til forbrukere om priser på låne og kredittilbud og valutakurser” i høring.

Forbrukerrådet finner generell og ikke minst i forlengelse av den nedslående lesningen i siste års forbrukerredegørelse at det er bruk for å ta utgangspunkt i forbrukernes behov, når de søker etter prisopplysninger på lån. Det foreliggende utkastet lever ikke i tilstrekkelig grad opp til denne målsettingen. Forbrukerrådet er klar over at kunnjøring skal dekke mange forskjellige typer låneleverandører men finner at forbrukerne las i stikken, vet at man presser en mal ned over alle låneleverandører uansett type.

Forbrukerrådet har derfor følgende kommentarer til de enkelte delene av utkastet til kunnjøring:

§ 1

Forbrukerrådet finner det generell svært viktig at alle låneleverandører er underlagt prisskiltneregler, så forbrukerne er sikre på å møte ÅOP-begrepet, når de låner penge, og skal derfor oppfordre til at alle låneleverandører omfattes av særskilte skiltningregler.

Vedsrørende anvendelsesområdet skal forbrukerrådet gjøre oppmerksom på at realkredittslignende lån ikke lengre bør unntas i kunnjøring, da lov om realkredittslignende lån og andelsboliglån m.v. er opphevet, og begrepet dermed ikke lengre eksisterer rent lovgivningsmessigt.

Av forståelseshensyn forslåes §1, stk. 2 skrevet til “bekjentgørelsens § 2-5 gjelder ikke for finanssinstitusjoner og realkredittsinstitutt, som er omfattet av lov om finansiell virksomhet”. Hermed sikres, at alle låneleverandører vil være omfatta av et prisoplysningskrav, når de utbyr lån. Forbrukerne er dermed sikret opplysninger om prisen på å låne penger, uansett hvilken type låneleverandør de kommer i kontakt med. Det forutsettes her, at Økonomi-og-Erhvervsministeren utsteder regler etter § 43, stk. 3 i lov om finansiell virksomhet for realkredittinstitutt i overensstemmelse med den forbrukerpolitiske statusplanen på det finansielle området fra 2005.

§ 2

En av årsakene til at den gjeldende kungjøring trenger til en modernisering er, at den er blitt tatt igjen av den teknologiske utviklingen og nye distribusjonkanaler for låneleverandørene. Man har søkt å ta høyde for dette i det nye utkastet ved å inkludere distribusjon via internettet. Det er likevel allerede nye distribusjonskanaler i bruk. SMS-lån er allerede en realitet i Danmark og vil sikkert vinne en viss utbredelse, da en del låneleverandører lever godt av praktisk tilgjengelighet.

Forbrukerrådet skal ikke påstå at de enda har den store erfaringen med nye distribusjonkanaler, men vil bare reise flagget og understreke at det av hensyn til kunnjøring levetid kunne være en god ide å overveie hvordan kunnjøring gjøres “teknologinøytral”, så bestemmelsene om prisskiltning ikke er knyttet opp på bestemte teknologier men utelukkende skjelner mellom fysisk nærvær og fjernsalg.

§ 3

Forbrukerrådet har litt vanskelig ved å avgjøre om skjemaet i bilag 1 er et skjema, som skal anvendes av låneleverandørene. I bekreftende fall må forbrukerrådet likevel konstatere at det foreslå skjemaet ikke er særlig lett å lese og forstå.

I forbindelse med utstedelsen av en ny skiltningkunnjøring for finansinstitusjoner fjernet man skjematvangen. Det er til dette brevet vedlagt en rekke eksempel fra forskjellige finansinstitusjoners hjemmesider. Etter forbrukerrådets oppfatning viser eksemplene tydelig at det faktisk er mulig å finne mer pedagogiske måter å skilte med prisen på enn den inntil nå standardskiltningen. Det kan omvendt selvfølgelig også gjøres mindre pedagogisk enn det valgt standardskiltet, hvis man likefrem ikke ønsker å skilte med sine prisene.

Forbrukerrådet foreslår derfor at det arbeides videre med brukervennligheten i et standardskilt, hvis en slik løsning velges. Forbrukerrådet skal ikke legge skjul på at forbrukerstyrelsens undersøkelse fra våren av skiltningen hos låneleverandørene omfattet av kunnjøring taler for at låneleverandører forpliktes til å anvende et standardskilt, hvilket da også støttes av bransjens ønske om dette. forbrukerrådet finner, at arbeidet med å finne den riktige løsningen må prioriteres høyt enn å få en kunnjøring hastet gjennom rask i forlengelse av ikrafttredelsesdatoen for markedsføringsloven, og skal derfor enda engang oppfordre til videre drøftinger.

Av mer spesifikke kommentarer, så forekommer det en smule uklart ved lesningen av skjemaet i bilag 1, at ÅOP også skal gjøres opp som et intervall, hvis den nominelle renten er et intervall. Alt annen vil likevel ikke gi mening, da det jo så ikke står klart hvilken rente, ÅOP er beregnet ut fra.

forbrukerrådet finner for øvrig av hensyn til prinsippet om målrettet informasjon, at opplysningen i nr. 6 om kostnader til sikkerhetsstillelse med fordel kunne avskaffes, så antallet av informasjon begrenses. Hvis det er kostnader, inngår de vel som en del av nr. 5 “Gebyrer og omkostninger”. Det er for øvrig ikke særlig klart hvilke, gebyr og kostnader, som skal oppføres i kolonnen med gebyr og kostnader og på hvilken måte. Er det både løpende og engangsgebyr? Skal de oppføres som et tall eller hver for sig? Dette står ikke særlig klart i utkastet.

§ 4

Det er forbrukerrådets grunnoppfatning, at forbrukerne skal møte de samme opplysningene beregnet på de samme forutsetningene, når de leter etter lån uansett hvem, det utbyr lånet. Det lever betingelsene i §4 dessverre ikke opp til.

Et eksempel kunne være en forbruker på jakt etter et billån. I første omgang vil forbrukeren kanskje kikke etter prisen på billån på han bankens hjemmeside, som skal følge prisoplysningsbekjentgørels for finansinstitusjoner. Her er ÅOP, som må være den sentrale prissammenligningsparameter, beregnet på grunnlag av et billån på kr. 200.000 med en løpetid på 7 år og sikret med et eierpantebrev i bilen. Forbrukeren går etterfølgende ned hos bilforhandleren, hvor det henger et prisskilt for de lånene som bilforhandleren formidler for et finansieringsselskap. Her er ÅOP beregnet på grunnlag av et lån på kr. 250.000 med en løpetid på 10 år og intet spesifikt krav om konkret sikkerhetsstillelse, annen enn et krav om opplysning om kostnader til sikkerhetsstillelse.

Forbrukerne står i eksemplet med prisen på et eple og prisen på en pære og kan overhodet ikke finne ut av hvilken låneleverandør, det er billig. Forbrukeren sviktes dønn. Et helt tilsvarende eksempel kunne praktisk finnes i forhold til boliglån.

forbrukerrådet må derfor fastholde at leverandører og formidlere av bil- og boliglån skal skilte etter samme standardforutsetninger som finansinstitusjoner, for at opplysningene skal være brukbare for forbrukerne.

Førte tanken videre, så vil forbrukerrådet fortsatt anbefale at man i stedet for å gi valgfrihet mellom lånetypene i bilag 1 stiller opp “pakker” med standardlån. Så butikker, som typisk bare selger mindre lån, skal bruke en type standardforutsetninger, mens låneleverandører, som typisk selger de litt større lånene, skal bruke andre standardforutsetninger. Leverandører og formidlere av billån og boliglån kan så ha dem egen standardforutsetningene, som svarer til finansinstitusjonenes.

Hermed sikres, at forbrukerne vil møte en ÅOP beregnet på samme forutsetninger, når forbrukerne søker etter finansiering til ett eller annet bestemt formål, f.eks. når forbrukerne kikker etter lån til kjøp av møbler, så vil alle møbelforhandlere ha skilt med lån, som er typiske for møbelforhandlere osv.

§ 5

forbrukerrådet er tilfreds med at det nå innføres et krav om at opplysningen om ÅOP skal fremgå på en like fremtredende måte som de øvrige prisopplysningene. Kravet er en tiltrengt forbedring for forbrukerne, som under de någjeldende reglene dessverre ofte har måtte ha luppe fremfor å få øye på ÅOP.

Et annen problem, forbrukerrådet ofte støter på ved tilbud av lån via detaljhandelen, er, at opplysningene ofte er skilt fra hverandre, så de ikke fremstår samlet. Forbrukerrådet finner, at hvis ikke et krav om at opplysningene presenteres samlet, er omfattet av tydelighetskravet i §2, stk. 3, så bør § 5, stk. 2 inneholde en slik eksplisit bestemmelse.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

“I dag kan vi se flere individuelle muligheter av boligfinansieringen. Derfor er det viktig, at vi lytter til noen eksperter. Men når ekspertene, vi snakker med i banken, samtidig er selgere, så vil vi at den rådgivningsprosessen som foregår, også blir dokumentert. For slik er vi sikre på at banken viser oss både de mulighetene banken egentlig gjerne vil selge oss, men kanskje også alternative muligheter. Og det kan man blant annet sikre ved at man skriftlig dokumenterer, den rådgivningen vi får. Og det er noe av det, som også er lagt opp til i forliket”, sier avdelingssjef i Forbrukerrådet Karsten Kolding til Radioavisen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Avtalen ble støttet av forbrukerrådet, fordi den ville begrense gebyr, og fordi den la opp til at bankene skulle utvikle et Dankort til unge under 18 år, som var sikret mot overtrekk. Siden har storbankene hatt travel med alt annen enn å lage de unge Dankort. I stedet har de gjort alt for å fremme det dyre Visa-elektron-kortet, hvor gebyret kan nå opp til 4 kroner pr. transaksjon.

Forhandlingene omkring ungdomdankort har vært mildest talt fotslepende, til tross for at det ikke er noen egentlige teknologiske forhindringer i å opprette kortet. Resultatet av denne strategien blir, at de unge nå for alvor er fanget inn i bankenes gebyrmelkemaskin, og at storbankene enda engang kuer de lokale finansinstitusjonene. I forbrukerrådet har vi vanskelig ved å se hvordan næringsstatsråden og Folketinget kan finne seg i at bankene sylter en så vesentlig del av den avtalen som ble laget for å sikre dankortets framtid. Det kan godt være, at bankene tror at de har funnet en smart knep så barn og unges lommepenger nå kan bidra til bankenes overskudd.

Men jeg tviler på at det neste gang vil være politisk oppbacking til myke avtaler med bankene. Alternativet er hard lovgivning som man ikke kan smette utenom.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

En sammenligning av de tre låneformene, når renten enten faller, stiger eller holder seg uendret, viser at garantilånet i alle tre tilfeller er den nestbest låneformen. Stiger renten, er et med fastrente obligasjonslån det best lånet. Holder renten seg på det nåværende nivået, eller faller den, så er rentetilpasningslånet økonomisk klart det best.

Men da ingen vet om renten vil stige om den vil falle eller holde seg uendret, så er garantilånet med innebygget rentetak på 6 prosent likevel et godt lån - også fordi du slipper for løpende å delta i rentespillet. Mange har spart renteutgifter på flexlånet, fordi den korte renten er lavere enn den lange renten på tradisjonelle obligasjonslån. Men renten kan selvfølgelig plutselig stige. På garantilån kombinerer realkreditten det variabelt forrentet lån med et innebygget rente-tak på 6 prosent i 30 år. Treffer lånet rentetaket, blir renten enten her oppe i resten av lånets løpetid, eller den faller analogt med renten. Lån med rentetak er en smule dyrere enn flexlån, fordi det naturligvis koster litt å sikre seg mot eventuelle rentestigninger.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

“Det er positivt, at det nå innføres en 14 dagers returrett. Det gjør det praktisk mulig for forbrukeren å komme ut av uheldige lån og kredittkjøp. Også standardisering av de opplysningene man skal ha i forbindelse med låntakingen, og ensrettingen av den måten man beregner ÅOP (de årlige kostnadene i prosent) på er til gagn for forbrukerne. Det gjør det praktiskere å sammenligne kredittilbud på tvers av landegrensene og kan dermed også fremme konkurransen på kredittmarkedet”, sier Truls Holmberg, økonom i forbrukerrådet.

Forbrukerrådet og de andre europeiske forbrukerorganisasjonene ergrer seg likevel over at politikere ikke har benyttet sjansen til å slå et slag mot overlåning ved å stramme inn reglene for ansvarlig lånegivning. I forbrukerrådet er man heller ikke begeistret for at det blir opp til det enkelte landet å avgjøre om det skal angis ÅOP ved kassakreditter.

“Holdningen er, at en kredittavtale er en kredittavtale, og at ÅOP alltid bør angis. Det er en viktig informasjon for forbrukeren. Derfor er det absolutt ingen grunn til at dette området unntas for de felles reglene”, sier Truls Holmberg.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Sikkerhet betaler seg

Det er svært viktig, at det er årlige kostnader i prosent og ikke bare renten, du kikker på, for det kan være flere kostnader ved et lån. Låner du i finansinstitusjonen din, skal du som regel dokumentere økonomiske situasjonen din med lønnslipp og evt. skatteoppgjør, og det betyr at finansinstitusjonen temmelig sikkert kan vurdere evnen din til å betale tilbake, og ser det godt ut, trenger du ikke å betale så mye, da risikoen for finansinstitusjonen er lav. Butikken - eller rettere finansieringsselskapet - som yter deg et raskt lån, har kanskje bare mulighet for å sjekke om du er registrert som dårlig betaler, men kjenner ellers ikke økonomien din, og derfor løper de en risiko, og den risikoen betaler du for.

Det kan være vanskelig å vurdere om du har fått tilbudt et lån på rimelige vilkår, men er årlige kostnader i prosent på under 15 prosent, så er det ikke så ille, og det beste er i hvert fall å la flatskjermen stå en dag eller to ekstra, og så få forskjellige tilbud. Det kan til slutt sikre et billigere fjernsyn. De tilsynelatende riktig gode tilbudene Iblant kan man se reklamer for rentefrie lån, men de er ofte heftet med omfattende gebyr - både startgebyr og løpende gebyr - som i siste ende kan gjøre lånet ganske dyrt.

Andre ganger lokkes det med en tilsynelatende lav rente på “bare” 1,75 prosent om måneden, men det svarer faktisk til en effektiv rente på over 23 prosent. Så på et lån til 20.000 kr. kan det godt være mer enn 10.000 kr. forskjell i siste ende.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Danskene er det mest forgjeldede folket i Europa. 150.000 er registrert i RKI, og Lars på 28 år har vært en av dem. I dag har han fått betalt ut sin gjeldsposten, men turen i Ribers har ikke avskrekket han eller avholdt han fra å stifte en ny gjeld.

Lars har igjen en samlet en gjeld på cirka 300.000 kroner, og firmaet gjeld.com kan konstare at Lars’ betalingsevne er negativ:
Han blir 1279 kroner fattigere hver måned.
- Det er en trist historie. Som et ungt menneske skulle man jo helst ha sitt økonomiske livet foran seg og ikke bak seg.
Og ikke ende i en situasjon som denne her, og hvor det er de færreste, som vil hjelpe en, sier økonom i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har derfor foreslått at det blir opprettet en offentlig gjeldsrådgiving.

- Samfunnet skal rekke de, som ikke har råd til å kjøpe seg til veiledning, en hånd, uttaler hun.
- Det kan gå galt for selv statsråder, så alle kan ha bruk for en hjelpende hånd. Men de unge har ikke erfaringen med husholdningsøkonomien. Så jeg synes at Lars eksempel setter behovet for bedre forbrukerforhold på lånemarkedet i et ekstra perspektiv, forklarer Hanne Aakjar Jensen og fortsetter:

- Mange har vanskelig ved å se hva det innebærer å låne penger og blir lett fristet av en ny mobiltelefon, for man trenger ikke penger i lommen for å få den.

For å beskytte forbrukerne, foreslår forbrukerrådet to konkrete ting: For det første at det etableres et rentetak, så renten ikke kan settes ublugt høyt. Og for det annen at det innføres en obligatorisk betenkningstid, så lånene blir “langsommere”.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.